-
1 shot
ʃotpast tense, past participle; = shootprosjektilIsubst. \/ʃɒt\/1) skudd• do you hear shots in the distance?2) skytter3) bilde, fotografi, tagning, scene4) (flertall: shot) kule, prosjektil, patron5) ( hverdagslig) forsøk, gjetning6) ( sport) skudd, ball, kule, støt7) ( hverdagslig) skudd, sprøyte8) ( hverdagslig) styrketår, glass, shot9) ( om romfartøy) oppskytingcall the shots (amer.) være leder, være den som bestemmer, være sjefencheap shot ( hverdagslig) billig poengfire with shot skyte med skarptflub one's shot bommeflying shot ( jakt) fluktskuddgive something one's best shot gjøre sitt bestehave a shot at something prøve på noe, forsøke seg på noein shot på skuddholdlike a shot med glede uten å nøle som et skuddlong shot langskudd avstandsbilde, fjernopptak usikker sjanse, outsiderskudd i blinde, ren gjetningmake a bad shot feile, ta feilnot a shot in one's locker ( britisk) ingen penger eller muligheter igjen, ingenting i bakhånd\/reservenot by a long shot ikke på langt nær, slett ikke• she isn't rich, not by a long shotout of shot utenfor skuddholdpay one's shot betale sin andel (av drikkevarene)a shot at et skudd mot, et skudd påIIverb \/ʃɒt\/1) lade med ammunisjon2) tynge med haglIIIverb \/ʃɒt\/pret. og perf. partisipp av ➢ shoot, 2IVadj. \/ʃɒt\/1) ( om tøy) iriserende, skiftende, fargespillende, isprengt2) ( hverdagslig) ødelagt3) (amer. og austr. slang) full4) (amer., hverdagslig) utkjørt, helt ferdig, utslitt• I can't walk any further, I'm shotjeg klarer ikke å gå lenger, jeg er utkjørtget shot of something (britisk, hverdagslig) bli kvitt noe -
2 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
3 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
4 round
1. adjective1) (shaped like a circle or globe: a round hole; a round stone; This plate isn't quite round.) rund2) (rather fat; plump: a round face.) lubben, rund2. adverb1) (in the opposite direction: He turned round.) rundt2) (in a circle: They all stood round and listened; A wheel goes round; All (the) year round.) i ring/krets, rundt3) (from one person to another: They passed the letter round; The news went round.) fra den ene til den andre, rundt4) (from place to place: We drove round for a while.) omkring, rundt5) (in circumference: The tree measured two metres round.) i omkrets6) (to a particular place, usually a person's home: Are you coming round (to our house) tonight?) bortom, innom3. preposition1) (on all sides of: There was a wall round the garden; He looked round the room.) rundt, om(kring)2) (passing all sides of (and returning to the starting-place): They ran round the tree.) omkring3) (changing direction at: He came round the corner.) rundt4) (in or to all parts of: The news spread all round the town.) omkring i4. noun1) (a complete circuit: a round of drinks (= one for everyone present); a round of golf.) runde, omgang2) (a regular journey one takes to do one's work: a postman's round.) runde, rute3) (a burst of cheering, shooting etc: They gave him a round of applause; The soldier fired several rounds.) klappsalve; runde, salve4) (a single bullet, shell etc: five hundred rounds of ammunition.) skudd5) (a stage in a competition etc: The winners of the first round will go through to the next.) omgang, runde, spill6) (a type of song sung by several singers singing the same tune starting in succession.) kanon5. verb(to go round: The car rounded the corner.) runde, dreie (seg)- rounded- roundly
- roundness
- rounds
- all-round
- all-rounder
- roundabout 6. adjective(not direct: a roundabout route.) indirekte, ad omveier- round-shouldered
- round trip
- all round
- round about
- round off
- round on
- round upavrunde--------hel--------krets--------periode--------rund--------sirkelrundIsubst. \/raʊnd\/1) sirkel, runding, ring2) runde, omgang, serie, inspeksjonsrunde, budrunde, tur, rekke, rode, rundtur3) ( kortspill) runde, kule, slag, parti4) kretsløp5) rutine, gjøremål6) servering, runde• who's buying the next round?hvem spanderer\/kjøper neste runde?7) skudd, patron8) skuddsalve9) ( britisk) brødskive12) ( gammeldags) runddans, ringdansdo a newspaper round gå med avisenthe doctor's round of visits visittrundego the round (of) ( overført) sirkulere i, gå på rundgang bli viden kjentgo the rounds ta runden, gå på inspeksjonsrunde ( også overført) gå på rundgang, sirkulere bli viden kjentherjein all the round ( også overført) sett fra alle vinkler, belyst fra alle sider, helhetlig ( teater) med amfiscenein all the round of Nature overalt i naturenmake one's rounds eller make the round of the wards gå runden (på sykehus), gå på visittround of ammunition ( militærvesen) skuddsalve skudd, patrona round of applause applaus, bifalla round of butter en smørklatta round of cheers hurraropround of negotiations\/talks forhandlingsrunde diskusjonsrundestipulated round ( golf) fastsatt rundevisiting rounds ( militærvesen) visittrundeIIverb \/raʊnd\/1) gjøre rund, avrunde2) runde, gå rundt, svinge rundt, passere3) ( fonetikk) labialisere, runde, uttale med lepperunding4) avrunde, avslutte, fullføre5) bli fyldigere, legge på seg6) dreie, snu, vende seg rundtround down ( om penger) runde ned, avrunde nedoverround in hale innround off avslutte, runde av med( om tall) avrunde slipe, runde av, pusse avround on\/upon someone skjelle ut noen, kaste seg over noen sladre på vende seg mot ( om dyr) overfalleround out bli fyldigere, legge på seg, bli rundutfylle, gjøre fullstendig, komplettere, utdyperound up ( om penger) runde opp gjøre et sammendrag, sammenfatte samle sammen, sammenkalle, mobilisere, få tak i( om dyr) drive innomringe, sirkle innpolitiet sirklet inn medlemmene av en gambler-ring pågripe, arrestereIIIadj. \/raʊnd\/1) ( om fasong) rund, sirkelformet, kuleformet2) ( om kroppsfasong) rund, fyldig, trinn3) ( også overført) avrundet, rund, omtrentlig4) hel, full5) oppriktig, ærlig, åpen, rett frem6) ( spesielt om penger) rikelig, rund, betydelig, stor7) ( om stemme) rund, klangfull, velklingende8) ( fonetikk) rund, rundet, labialisertbe round with a person være oppriktig mot noena good round (sum) en god slump pengerin round figures eller in round numbers rundt regnet, i runde summerround arch rundbueround oaths en saftig ed, kraftuttrykkround tour rundturscold a person in good round terms skjelle noen ut etter noterIVadv. \/raʊnd\/1) i området, i nærheten, rundt omkring2) rundt, i ring3) rundt, omkring• Emily, would you please show Colin round?Emily, kan ikke du være så snill å vise Colin rundt• don't turn round!4) rundt, utenom5) her, hit, innom, på besøk• how long are you round for?6) ( også round about) omtrent, rundt, omkring• ok, I'll see you round (about) lunchtimeall round overalt, på alle steder fra alle kanter, fra alle synsvinkleri det store og heleask somebody round be noen stikke innom, be noen hjem til seg(the) clock round døgnet rundtgather round samle seg, stimle sammen, komme nærmere, samles i en ringgo a long way round ta en lang omveigo round by ta omveien om, legge veien omorder the car round få bilen kjørt fremround about rundt (omkring), i nærheten, i områdetround here her omkring, i nærheten, på disse trakter, i dette området, i dette strøkethan er ikke herfra \/ han er ikke fra dette strøketround the clock hele døgnet, døgnet rundtturn round snu seg (rundt), endre kurs se seg til tilbakeVprep. \/raʊnd\/omkring, rundt, omround the clock døgnet rundt, hele døgnet -
5 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
6 gunshot
noun (the sound of a gun firing: I heard a gunshot and a man dropped dead.) (kanon-/gevær)skuddsubst. \/ˈɡʌnʃɒt\/1) skuddhold, skuddvidde2) skudd, kanonskudd, (børse)skudd, geværskudda gunshot from et børseskudds avstand fra -
7 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
8 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
9 rod
rod(a long thin stick or piece of wood, metal etc: an iron rod; a fishing-rod; a measuring-rod.) stang, kjeppkjepp--------stang--------stavsubst. \/rɒd\/1) stang, kjepp2) ( gammeldags) stokk, ris, spaserstokk3) ( på plante) skudd, kvist4) fiskestang5) målestokk, målestav, målestang6) (amer., hverdagslig) pistol, skyter, skytejern7) ( bibelsk) gren, kvist, skudd (overført)8) ( anatomi) stav(celle) (sansecelle i øyet)9) ( mikrobiologi) stavbakterie (stavformet bakterie)10) (vulgært, slang) stake, pikk11) ønskekvistbe clever with rod and line være en god fisker, være god til å fiskecome down in rods regne i strie strømmerhave a rod in pickle for somebody det å skulle gi noen juling, skylde noen julinghan har juling i vente, han kan vente segkiss the rod krype til korset, kysse risetmake a rod for one's back lage ris til egen bakride the rods være blindpassasjer i godstogrule with a rod of iron styre med jernhåndspare the rod and spoil the child den som elsker sin sønn tukter hamthe rod of correction tuktens ris -
10 drive-by-shooting
subst. \/ˌdraɪvbaɪˈʃuːtɪŋ\/skudd fra forbipasserende bil -
11 gun
1. noun(any weapon which fires bullets or shells: He fired a gun at the burglar.) skytevåpen; gevær, pistol; kanon- gunboat- gunfire
- gunman
- gunpowder
- gunshot 2. adjective(caused by the bullet from a gun: a gunshot wound.) skudd-børse--------gevær--------kanonIsubst. \/ɡʌn\/1) gevær, børse, rifle2) kanon3) revolver, pistol, skyter4) skudd, salutt5) ( mekanikk) sprøyte, presse, pistol6) ( britisk) deltaker i jaktselskap7) (amer., slang) revolvermann, gangster, morder8) (slang, vulgært) pikk, stake9) ( sport) startpistolblow great guns ( sjøfart) blåse full stormcarry big guns være i en maktposisjongive something the gun (amer., slang) få fart på noe, gi full gass, tråkke klampen i bånn• upset as she was, she got into the car and gave the motor the gungo great guns ( hverdagslig) gå som smurt, gå lekende lett, være vellykketjump the gun ( hverdagslig) tyvstarteson of a gun ( hverdagslig) rakker, skøyerstand to your guns holde seg i beredskapstick to one's guns ( overført) holde på sitt, stå på sitt, ikke gi segtop gun (den) viktig(ste) person(en)under the gun under stort presswith a smoking gun eller holding a smoking gun på fersk gjerning, (med) ugjendrivelig bevis• the police caught her holding the smoking gun, so to speakpolitiet tok henne på fersk gjerning, så å siIIverb \/ɡʌn\/1) skyte med gevær, skyte (på)2) gi full gass, trå klampen i bånn, akselereregun down plaffe ned, skyte nedgun for ( hverdagslig) være etter, plage, forfølge ( hverdagslig) være ute etter, kjempe for å få, forsøke å få tak i, jakte på• Mr. Jones is gunning for youMr. Jones er ute etter deggun up øke farten, gi full gass, få fart påIIIverb \/ɡʌn\/perf. partisipp av ➢ gin 5 -
12 hype
sprøyteIsubst. \/haɪp\/ (hverdagslig, nedsettende)1) reklamekampanje, jippo, PR-, gimmick2) triks, knepIIsubst. \/haɪp\/ ( slang)1) stikk, skudd, injeksjon2) sprøyte, kanyle3) sprøytenarkoman, knarkerIIIverb \/haɪp\/ (hverdagslig, nedsettende)1) hausse opp, blåse opp, reklamere overdrevent2) lure, trikse3) økeIVverb \/haɪp\/ ( slang) ta et skudd (narkotika) -
13 over
'əuvə 1. preposition1) (higher than; above in position, number, authority etc: Hang that picture over the fireplace; He's over 90 years old.) over2) (from one side to another, on or above the top of; on the other side of: He jumped over the gate; She fell over the cat; My friend lives over the street.) over, på den andre sida av3) (covering: He put his handkerchief over his face.) over4) (across: You find people like him all over the world.) over (hele)5) (about: a quarrel over money.) om6) (by means of: He spoke to her over the telephone.) i, over7) (during: Over the years, she grew to hate her husband.) gjennom, med8) (while having etc: He fell asleep over his dinner.) i løpet av2. adverb1) (higher, moving etc above: The plane flew over about an hour ago.)2) (used to show movement, change of position: He rolled over on his back; He turned over the page.)3) (across: He went over and spoke to them.)4) (downwards: He fell over.)5) (higher in number etc: for people aged twenty and over.)6) (remaining: There are two cakes for each of us, and two over.)7) (through from beginning to end, carefully: Read it over; Talk it over between you.)3. adjective(finished: The affair is over now.) over, forbi4. noun((in cricket) a certain number of balls bowled from one end of the wicket: He bowled thirty overs in the match.)5. as part of a word1) (too (much), as in overdo.)2) (in a higher position, as in overhead.)3) (covering, as in overcoat.)4) (down from an upright position, as in overturn.)5) (completely, as in overcome.)•- over all
- over and done withoverIsubst. \/ˈəʊvə\/1) overskudd2) (militærvesen, våpen) treff bak målet, for høyt skudd, for langt skudd3) ( i cricket) over (6 eller 8 kast i rekkefølge)IIadv. \/ˈəʊvə\/1) over, utfor• climb\/jump over2) igjen, tilbake, til overs, for mye3) gjennom, om4) om igjenbegynne fra begynnelsen igjen \/ begynne helt på nytt5) ferdig, forbi, omme, over, slutt, ute6) ( foran adjektiv) altfor, over-, særskiltall over helt og holdent overaltcount over se ➢ countdo something over gjøre noe om igjen, gjøre noe en gang tilget something over (and done) with få noe unnagjort, få noe ut av verdenknock over se ➢ knockover against overfor, vendt mot i motsetning tilover and above dessuten, foruten, i tillegg tilover or under mer eller mindreover there der borteIIIprep. \/ˈəʊvə\/1) over2) utenpå3) ved4) i5) gjennom6) utfor7) på8) tvers over, over (til den andre siden av), på den andre siden av9) ( om tall eller mengde) over, mer enn• it costs over £ 10010) ( i tidsuttrykk) over, under, i løpet av, med, gjennom• can you stay over till Monday?11) i, på• hear something over the radio\/airhøre noe i\/på radio(en)12) angående, på grunn av, over13) om14) fremforall over over hele, i hele, over alt i, rundt omkring ibe over somebody (om kjærlighetsforhold, forelskelse) være over noen, ha kommet over noen• I don't mind that Bob's seeing other women, I'm over him nowdet gjør meg ikke noe at Bob treffer andre damer, jeg er over ham nåbe over something holde på med noe, bruke tid på noefrom over fra den andre siden avover and above eller above and beyond dessuten, foruten, i tillegg til, ytterligereIVinterj. \/ˈəʊvə\/( telekommunikasjon) over• do you read me? over!over and out! over og ut! -
14 potshot
subst. \/ˌpɒtˈʃɒt\/1) ( hverdagslig) slengeskudd, slumpeskudd, skudd på måfå2) ( overført) skudd i blindetake a potshot at sende et slengeskudd\/slumpeskudd etter forsøke å gjette på -
15 pour
po:1) (to (cause to) flow in a stream: She poured the milk into a bowl; Water poured down the wall; People were pouring out of the factory.) helle; strømme ut2) ((only with it as subject) to rain heavily: It was pouring this morning.) pøsregne, hølje nedhelle--------skjenke--------strømmeIsubst. \/pɔː\/1) ( også overført) strøm2) ( hverdagslig) øsregn3) støping (dvs. den mengde betong e.l. som støpes på én gang)4) støpehullIIverb \/pɔː\/1) helle, øse, slå2) ( om skudd) avfyre, løsne3) strømme, flyte, renne, munne4) øsregne• it is pouring (with rain) \/ it is pouring down5) støpe (betong), helle i støpeformit never rains but it pours en ulykke kommer sjelden alenepour cold water on somebody's ardour helle kaldt vann i blodet på noenpour it on (amer., hverdagslig) stå på, legge alle krefter tilpour oil on troubled waters ( overført) gyte olje på opprørt havpour oneself into ( spøkefullt) kle på seg, presse seg inn ipour out slå\/helle ut slå i, servere, skjenkespy utøse utpour out one's troubles utøse sitt hjerte, klage sin nødpour something into donere noe til, gi noe til -
16 scion
-
17 spear
spiə 1. noun(a type of long-handled weapon, usually with an iron or steel point on the end: He was armed with a spear and a round shield.) spyd, lanse2. verb(to pierce or kill with a spear: He went out in a boat and speared some fish.) spidde, gjennombore3. verb(to lead (a movement, an attack etc).) være fortropp/angrepsspisslanse--------spidde--------spydIsubst. \/spɪə\/1) spyd, lanse2) lyster, lystregaffel, fiskespidd, fiskespyd3) ( poetisk) spydbærerIIsubst. \/spɪə\/(amer., botanikk) spisst blad, spisst skuddIIIverb \/spɪə\/1) spidde, gjennombore (som med spyd)2) lystre, ta med lysterIVverb \/spɪə\/(amer., botanikk) spire, skyte skudd -
18 sprout
1. verb1) (to (cause to) develop leaves, shoots etc: The trees are sprouting new leaves.) spire, skyte knopp2) ((of animals, birds etc) to develop eg horns, produce eg feathers: The young birds are sprouting their first feathers.) anlegge gevir/horn, få fjær2. noun(a new shoot or bud: bean sprouts.) skudd, knoppspireIsubst. \/spraʊt\/1) skudd, knopp2) (forkortelse for Brussels sprout) rosenkålIIverb \/spraʊt\/1) gro, spire, skyte knopp2) vokse (frem), skyte i været (om person)3) ( om knopper e.l.) utvikle, danne, skyte4) ( om bart e.l.) få, utvikle -
19 stool
stu:l(a seat without a back: a piano-stool; a kitchen stool.) krakk, skammel, taburettkrakk--------skammel--------taburettIsubst. \/stuːl\/1) krakk, taburett, skammel2) ( medisin) avføring, stolgang3) toalett, klosett, do4) (gammeldags, om autoritetsposisjon) stol, sete, embete5) ( botanikk) forklaring: rot eller stubb av tre eller plante som det skyter nye skudd fra6) ( botanikk) rotskudd7) (amer., jakt) lokkefuglfall between two stools ( overført) falle mellom to stolerIIverb \/stuːl\/1) ( medisin) ha avføring2) ( botanikk) skyte (rot)skuddstool on (amer., slang) tyste på, sladre på -
20 tiller
'tilə(the handle or lever used to turn the rudder of a boat.) rorpinnerorkultIsubst. \/ˈtɪlə\/1) jordbruksarbeider, åkerdyrker2) plogIIsubst. \/ˈtɪlə\/( sjøfart) rorpinne, styrepinne, rorkultIIIsubst. \/ˈtɪlə\/ ( botanikk)1) rotskudd2) ( på korn e.l.) skudd, stengelIVverb \/ˈtɪlə\/ ( botanikk)1) skyte rotskudd, sette skudd fra jordstengel (e.l.)2) buske seg, danne busk
Страницы
См. также в других словарях:
Liste der Deutschen Walfangflotte — Mutterschiff Fangboot BRT Länge (m) Breite (m) PSi Kn Besatzung Baujahr Bauwerft Jan Wellem Treff I … Deutsch Wikipedia
Liste der deutschen Walfangflotte — Mutterschiff Fangboot BRT Länge (m) Breite (m) PSi Kn Besatzung Baujahr Bauwerft Jan Wellem Treff I 331 … Deutsch Wikipedia
List of Royal Norwegian Navy ships — A list of Royal Norwegian Navy fleet units and vessels, both past and present. The list might not be fully up to date or complete. If you have any additional information, feel free to contribute. Ships from the years 1509 to 1814 might be listed… … Wikipedia
Skjold-Klasse — Die KNM Storm (P961) bei Mandal Allgemeine Informationen … Deutsch Wikipedia
Storm-Klasse — Die P32 Selis (vormals P967 Skudd) Karriere Bauwerft: Bergen Mekaniske Verksted Westermoen yard Man … Deutsch Wikipedia
Royal Norwegian Navy — This article is about the Royal Navy of Norway. For other Royal Navies, see Royal Navy (disambiguation). Royal Norwegian Navy Sjøforsvaret Logo of Sjøforsvaret … Wikipedia
Storm class patrol boat — The Storm class fast patrol boats (FPB) were a class of 20 vessels built for the Royal Norwegian Navy.In Norwegian these boats were called missilkanonbåter (MKB) meaning boats with missiles and guns. They were operated by the Coastal Combat… … Wikipedia
NOKAS robbery — is the commonly used name for the robbery of a Nokas Cash Handling (NOKAS) cash counting center in Kongensgate in Stavanger, Norway, on 5 April 2004, at approximately 8am. The robbers were equipped with bulletproof vests, helmets, ski masks,… … Wikipedia
Tom Nordlie — (born March 2 1962) is a Norwegian football coach who manages Kongsvinger IL. Playing careerNordlie was not a footballer himself, but he did play for the national water polo team.Managing careerNordlie is one of the most recognized coaches in… … Wikipedia
Norwegian Police Service — National Police Directorate Politi og lensmannsetaten Common name Politi … Wikipedia
Richard Herrmann (journalist) — Richard Herrmann is a Norwegian journalist, born in Larvik 11 September 1919. Herrmann was employed by Reuters newsagency in London, UK from 1952 to 1964. From 1961 he was the editor for Reuters UK operation. From 1964 to 1977 he was employed by… … Wikipedia
